Onsdag 24. mai blir det åpent møte i kommunehuset med foredrag om «hverdagsnaturmangfoldet» – hva kan hver og enkelt av oss gjøre for å bedre naturmangfoldet?
Tekst: Henning Log
Til møtet kommer forskningssjef Wenche Dramstad fra Norsk Institutt for bioøkonomi (NIBIO). Dramstad har doktorgrad i landskapsøkologi og har i en årrekke forsket på hvordan endringer i landskapet påvirker naturmangfoldet.
Naturmangfold er all variasjon av liv. Vi finner det der vi ferdes til daglig, til og fra jobb og skole. Er vi bevisst det naturmangfoldet vi ser hver dag?
Gausdal kommune har nylig utarbeidet forslag til plan for naturmangfold, og for første gang har det vært mulig å legge fram en helhetlig oversikt over verdifulle naturområder og arter i kommunen. Alt materiale, på papir, digitalt og kart er blitt registrert, sortert og samlet i ett dokument. I første omgang er rapporten lagt ut på høring, med høringsfrist 30. mai. Fram til da er det adgang for hvem som helst til å komme med innspill.
Møtet onsdag kveld begynner kl. 19.00, og her vil kommunen informere om innholdet i naturmangfoldsplanen, samtidig som publikum vil få anledning til å komme med innspill.
For å skape ekstra engasjement rundt naturmangfoldsplanen har kommunen dratt i gang en fotokonkurranse for å få inn bilder av naturmangfoldet i Gausdal. Motivene som er tenkt er ville dyr, planter og insekter – men også landskap. Konkurransen er åpen for alle.
Juryen består av tre personer som plukkes ut av Gausdal kommune. Bildene vil bli vurdert etter skjønn, med vekt på at de skal presentere naturmangfold i Gausdal kommune.
Fotokonkurransen har frist 30. juni.
Naturmangfoldsplanen for Gausdal har fem hovedmål:
- Hindre tap og fragmentering av leveområder
- Hindre overbeskatning av dyr og planter
- Klimatilpasning av naturmiljø
- Redusere forurensning
- Hindre spredning av fremmede arter
«Gjennom oppfølging av disse vil det settes mer fokus på naturmangfoldet i Gausdal – med mål om å gi næringslivet, offentlig forvaltning, grunneiere og andre et styrket engasjement til å ta vare på naturverdiene som finnes i kommunen. Det er kommunen som har ansvaret for oppfølging av tiltakene. Formålet er at planen skal være i aktiv bruk, både i kommunal saksbehandling, årlig rapportering, utviklingsarbeid og grunnlag for samarbeidsmøter med næringsaktører og innbyggere.» står det å lese i rapporten.
Gausdal har mye forvaltningsansvar for naturtyper og arter, og kommunen har dessuten to arter som det er utarbeidet egen forskrift for, nemlig dragehode og elfenbenslav. Orkidéen Dragehode er en sjelden urt i leppeblomstfamilien. Planten er vertskap for Dragehodeglansbillen, som kun lever på denne planten. Spesielt viktige kommuner i for dragehode er Gausdal, Asker, Bærum og Oslo.
Lavarten Elfenbenslav er en bladlav som vokser på næringsrike berg og steinblokker i lysåpen skog og bekkekløfter, hovedsakelig i indre dalstrøk på Østlandet. Den er sjelden og ble rødlistet i 2020.
Naturmangfoldet i Gausdal preges av at dette er en kommune med aktive eiendommer innen jordbruk og skogbruk. Jordbruket synliggjøres gjennom fulldyrkede arealer og innmarksbeite i dalførene, og utmarksbeite i fjellet. Kulturlandskapet i dal og fjell er et resultat av den jordbruksdrifta som har vært gjennom årtidene.
Dagens arealoversikt viser at det er 150 000 dekar myr i Gausdal. Det ble i etterkrigstiden utført grøfting av myr i Norge for å øke arealet med produktiv skog og for nydyrking. Det er ikke tilgjengelig arealoversikt over hvor mye myrareal som har blitt omklassifisert som følge av disse tiltakene.
Gausdal har store vilt- og fiskeressurser, og kommunen har en viktig rolle som forvaltningsmyndighet. Kommunen har ansvar for å utarbeide målsetninger for hjortevilt med mål for størrelse og utvikling av bestandene. Kommunen forvalter viltfond hvor fellingsavgiftene inntektsføres, og vilt og fiskestellmidler som er en årlig bevilgning etter utbyggingen av Dokkfløy. Disse midlene skal støtte tiltak som er til gode for vilt og fisk generelt i Gausdal.
Skogbruk er en viktig næring som gjennom langsiktig skogskjøtsel og egne krav til bærekraft utgjør et fundament for karbonfangst. Skogbrukets miljøregistreringer av leveområde skal sikre at aktiv skogskjøtsel ikke forringer naturmangfoldet.
Skogeiendommer i Gausdal som skal omsette tømmer må ha gjennomført miljøregisteringer på sine eiendommer. Totalt areal utvalgt som miljøregistering i skog i Gausdal er ca. 6000 dekar.
Produktivt skogareal innenfor naturreservatene i Gausdal kommune utgjør til sammen 16 ganger arealet til nøkkelbiotopene i kommunen. Arealet utgjør 23 prosent av den samlede produktive miljøregistrerte skogen i Gausdal. Produktiv skog er skog der det kan drives skogsdrift med økonomisk utbytte.
