Politikerne i Gausdal har allerede sagt ja til å legge ned Visit Lillehammer for å opprette Rada Reiseliv SA. Like begeistret er ikke politikerne i Lillehammer.
Tekst: Henning Log
Gausdal har en eierandel på rundt to prosent i selskapet. Lillehammer er en betydelig større eier med sine 10 prosent.
Det som lå an til å bli plankekjøring da kommunestyret i Lillehammer skulle behandle saken, endte med full stopp for planene til det nye selskapet Rada Reiseliv SA.
Det var nemlig bred politisk enighet da saken om nedleggelse av Visit Lillehammer var oppe til behandling i formannskapet. Da sluttet politikerne opp under kommunedirektørens innstilling om å legge ned Visit Lillehammer til fordel for etableringen av Rada Reiseliv SA.
Men på veien til kommunestyret snudde stemningen. I forkant av avstemningen samlet flertallskoalisjonen seg rundt forslaget om å utsette saken til det foreligger mer informasjon.
-Jeg har tenkt mye på denne saken. Det enstemmige vedtaket i formannskapet speilet på ingen måte usikkerheten i diskusjonen, sa Venstres Terje Kongsrud.
-Retningen og intensjonen i det å tenke større er jeg ikke negativ til. Når jeg får dårlig magefølelse, så er nok det først og fremst knyttet til formalia rundt oppløsningen av et selskap, etablering av et annet, og Lillehammer kommunes rolle i det eventuelt nye selskapet. Kommunen bør ta stilling til Rada Reiseleiv når det er etablert, og vi ser at det er gode forutsetninger for drift. Om kommunen går inn som andelshaver, eller på annen måte med avtale om driftsstøtte, må vi komme tilbake til etter søknad. Deretter tar vi stilling til oppløsing av Visit Lillehammer som formelt skjer i generalforsamling, sa Kongsrud.
Den videre debatten endte med at politikerne til slutt valgte å sette til side kommunedirektøren innstilling om å støtte nedleggelsen av Visit Lillehammer AS og opprettelsen av Rada Reiseliv SA. Neste gang saken kommer opp til diskusjon, er det i formannskapsmøtet hvor blant annet tidligere reiselivssjef Merethe Sandum er bedt om å komme for å gi svare på spørsmål.
Bjørgulv Noraberg (H) gikk på talerstolen for å si at han er positiv til en utvidelse av Visit Lillehammer, men at saken ikke er tilstrekkelig utredet.
-Rada. Gudene må vite hvem det er som har funnet på å kalle det nye selskapet det, sa Noraberg, som minnet om at i denne sammenhengen er Lillehammer kanskje det mest kjente merkevarenavnet i Norge.
-Vi ønsker å få vurdert navn på selskapet, sa Noraberg, som heller ikke var særlig fornøyd med inforrmasjonsnivået på verken økonomi eller organisasjonsform.
-Vi stiller spørsmål om valg av tjenesteområde for selskapet, med veldig stor vekt på internasjonal markedsføring. Også er det selskapsstrukturen. Det er foreslått et samvirkeforetak hvor alle har én stemme, uansett størrelse. Vi ønsker at det utredes andre selskapsformer. Vi savner også et budsjett. Nå er det slik at i Visit Lillehammer er alle kommunene i det geografiske området aksjonærer, men i de to andre selskapene er ikke kommunene med. Hva har man tenkt rundt det? I dag er vi en aksjonær som bidrar med én
millioner kroner i året. Skal vi gjøre det i det nye selskapet eller ikke? Jeg synes vi trenger svar på det, sa Noraberg.
Styrene i de tre destinasjonsselskapene har gått inn for nedleggelse og etablering av et nytt, felles selskap. Det som gjenstår er at saken behandles i generalforsamling, og det er først da man får avgjørende tilbakemeldinger på hva aksjonærer og medlemsbedrifter mener.
-Jeg kan si at jeg har fått mange henvendelser fra aktører i reiselivsbransjen som ikke er veldig begeistret, kunne Jon Grunde Roland (Sp) fortelle.
Han minnet om at selv om kommunen er en vesentlig aktør, så er det reiselivsbransjen som er den aller største.
-Sånn sett vet vi jo ikke hva som blir vedtatt av bransjen sjøl. Men jeg helt enig i de bekymringene som Noraberg har fremmet, særlig på bakgrunn av den skepsisen vi har hørt fra store aktører i bransjen, sa Roland, som uttrykte bekymring knyttet til den foreslåtte organisasjonsformen.
-Samvirke er en organisasjonsform som ikke gir noen vekting. Hvis vi skal fortsette med det bidraget vi gjør nå, som er en million kroner, så er det et ganske voldsomt bidrag. Vår stemme har ganske mye å si, og da bør vi også ha litt å si i denne nye organisasjonsriggen, poengterte Roland.
