Olav Iverslien kom med et kraftig varsku mot ytterligere kutt i tilbudene til befolkningen i Vestre Gausdal. -Vi har mistet nok, sa den tidligere redaktøren i avisa Gausdølen under folkemøtet på Forset Grendahus.
Tekst og foto: Henning Log
Det var «stinn brakke» og til tider heftig applaus under folkemøtet mandag kveld. I spissen for arrangementet stod Olav Iverslien, som under slagordet «Bevar Vestre» hadde alliert seg med Karl Erik Karlsen og Jan Helge Haugen. Trond Ørslien hadde oppdraget med å være ordstyrer.
-Vi har ikke mer å gi fra oss. Det har vi bestemt, slo Iverslien fast i sin innledning.
Flere av kommunens lokalpolitikere hadde takket ja til invitasjonen om å stille på møtet. Overfor disse poengterte Iverslien: -Vi forventer at politikerne som bestemmer over oss, holder det de lovet ved siste valg for under ett år siden.
Dermed var det duket for oppstart av et av de mest sentrale spørsmålene under debatten, nemlig utredningen som er satt i gang for å se nærmere på den fremtidige skolestrukturen i hele bygda. Gausdal har i dag tre barneskoler og en ungdomsskole.
-Det er utredet et kunnskapsgrunnlag. Jeg vet ikke hvorfor det. Jeg minner om de partiene som i sitt valgprogram skrev at skolestrukturen skal bestå. Det kan vi komme tilbake til når dere får ordet, sa Iverslien til politikerne i salen. Og dermed var kveldens overraskelsesmoment ute av sekken, for det kom noe bardust på politikerne at de ble bedt om å ta mikronen og si noe som nærmest bar preg av en «forsvarstale».
-Dette kom litt på sparket for oss alle, det må jeg innrømme, sa Stig Audun Melbø (Frp/H).
Hans oppfordring til bygdefolket var å sette seg inn i utredningen som blir lagt frem for formannskapet i midten i av oktober.
-Vi kan mene mye akkurat nå, men det som ligger i bestillingen gir oss en helhet i forhold til både økonomi og kvaliteten på innholdet i skolen. For dere som er interessert, gå inn på kommunens hjemmeside og les dokumentene når de blir lagt ut, lød budskapet fra Melbø.
Bygdalistas Viggo Haugen kunne fortelle at han hadde forsøkt å stanse hele utredningen, men ble nedstemt.
-Vi vet nok om skolene i bygda. Skal vi klare å opprettholde folketallet, så kan vi ikke legge ned flere skoler. Vi har allerede lagt ned fire skoler. Jeg har selv gått på Svatsum skole, og vet hva lang skoleveg har å si. Skal vi få folk til å etablere seg i bygda, kan vi ikke regne med at de vil kjøre enda lenger. Det er tøft nok som det er, sa Haugen, som minnet om at elevtallet i Forset er stabilt.
-Nedgangen i elevtallet er størst i østre, faktisk i Follebu. Det er litt overraskende, sa Haugen.
Politikerne var ikke aldeles alene om å bli litt overrumplet over agendaen for møtet. Også Trond Klaape fra Svatsum skvatt litt.
-Det er nytt for meg at jeg er initiativtaker til dette møtet, for jeg er bare bedt om å komme, sa en spøkefull Klaape. Like fullt holdt han et engasjert innlegg med vekt på viktigheten av å opprettholde bolyst.
-Her i Vestre dalføre står grendebevisstheten høyt. Det at det er en sterk bevissthet rundt grendelagene gir identitet, som igjen gir bolyst. Skal vi fortsette med å stimulere til bolyst, så er vi nødt til å ha alle disse servicefunksjonene som vi har i dag. Vi må slå ring om det vi har. Dette er en kamp som vi står i hver dag, som vi må vinne gjennom å fortsette med det vi er aller best på, å fylle bygda med bolyst, vitalitet, næringsskaping og ikke minst framtidstro for de unge som vokser opp, sa Klaape.
-Her i Forset har vi et utmerket oppvekstsenter, barnehage, skole, ungdomsskole og kirker. Det siste blir vel aldri tatt fra oss, vitset Iverslien, før han fyrte av nok en bredside mot de som går med planer om kutt.
– Vestre har ikke mer å gi fra seg. Nå er det andre sin tur. I Vestre er det et trygt og godt oppvekstmiljø med gode skoler. Dette skal fortsette. Ikke rør det. Vi godtar det ikke, advarte Iverslien.
Tidligere ordfører Hans Oddvar Høistad (Ap) måtte innrømme at han ikke hadde sett for seg at han skulle delta på et møte som dette.
-Det er sett i lys av at vi for noen år siden slo sammen Fjerdum og Engjom skole. Den gang tenkte jeg at nå blir det ro rundt skolestrukturen i Gausdal. Jeg både håpet og trodde det, sa Høistad, som minnet om utredningen som snart er klar også skal noe om hvordan alle skolene i Gausdal skal være i fremtiden.
Karsten Vedel Johansen fra Miljøpartiet De Grønne minnet om at han i sin tid støttet forslaget om en utredning, men at han ville ha med en formulering om at ingen skoler skulle legges ned.
-I debatten sa alle at de ikke ville legge ned skoler, men det ble ikke flertall for å ha med det i teksten. Forskning viser at hvis du legger ned en skole, så er det en selvforsterkende prosess. Du forsterker noe som allerede er i gang, sa Vedel Johansen.
Jo Are Aamodt Brænden (V) etterlyste mer informasjon fra bygdefolket, og oppfordret nærmest til en «storm» av mailer og meldinger.
-Jeg er glad for dette møtet. Som kommunepolitiker i Gausdal så har jeg en kjempeutfordring, og det er å få folk til å engasjere seg. Så når jeg får en vanskelig sak som dette på bordet, så trenger jeg engasjement slik at jeg får input som hjelper meg med å ta den rette beslutningen. Hva er det som kommer til å skje hvis skolen i Forset skulle bli lagt ned? Det vil jeg vite mest mulig om, sa Venstre-politikeren.
Senterpartiets Einar Einstad tok til orde for at det faktisk er en bakgrunn for at det er bedt om en utredning.
-Det er fordi at den demografiske utviklingen utfordrer oss på hvordan vi skal løse framtida. Det ser ut til at det i 2030 blir 90 færre elever i barne- og ungdomsskolen, ca. 50 i barneskolen og ca. 40 i ungdomsskolen. Samtidig er vi 120 flere over 80 år. Vi ser nå at vi har utfordringer med å få budsjettet i balanse. Med bakgrunn i det må vi kanskje se på skolene. Men den utredningen vi får handler ikke bare om antall skoler. Vi får sett nærmere på hvordan vi skal organisere skolen i Gausdal, og det er ikke opplest og vedtatt at skoler skal legges ned. Men når antallet elever går ned, så må vi se på alt tilknyttet skole. Det er bakgrunnen for at vi har bestilt denne utredningen. Når vi får flere eldre, så må vi bruke mer penger på eldreomsorgen, og det kommer til å utfordre oss ganske mye fremover, sa Einstad.
Olav Iverslien avsluttet møtet med en klar oppfordring.
-Det er en skoledebatt som vi vet kommer. Jeg har blitt konfrontert med utsagnet mitt om at jeg kjenner lusa på gangen. Ja, det gjør jeg, og det kan dere også gjøre. Gå rundt bygget her og bort til inngangen på skolen, så ser dere persienner som henger og slenger omtrent som et forlatt hus på prærien. Det er en utgangsdør som nesten ikke er å ha opp. Vi kjenner lusa å gangen. Sats på Vestre Gausdal nå, og hold i orden det dere har her.
