- Annonse -
Karl-Erik Karlsen med jute som før i tiden ble brukt til mange ulike formål.

I tidligere tider var det ikke uvanlig å legge lerretstak. I dag er det så langt mellom oppdragene at maler Karl-Erik Karlsen fra Gausdal reiste til Harstad for å gjøre en jobb.

Har du jute, maskinpapir, rugmel og en symaskin, ja da kan du legge det som gjerne kalles lerretstak.

-Det blir et flott tak som ser ut som et gipstak. Før i tiden var dette eneste metoden man kunne ta i bruk for å få glatte tak. Det var vel egentlig forbundet med litt status å ha et sånt tak, sier Karl-Erik Karlsen. Han driver firmaet Maler’n Karlsen AS, med litt over 20 ansatte. Familien har drevet malerfirma i tre generasjoner, og flere av de gamle teknikkene i faget har Karl-Erik Karlsen lært av sin far og gjennom et godt samarbeid med Maihaugen. 

For tar du malerutdanning i dag, så står ikke lerretstak på timeplanen.

-Nei, overhodet ikke. Du må lære av de «gamle» som fortsatt sitter med kunnskapen. Dette dør ut hvis det ikke gis opplæring i de få bedriftene som fortsatt kan teknikken, sier Karlsen.

Han har gjort flere slike jobber i distriktet, ikke minst på Maihaugen.

-Vi har vært så heldige at vi har fått være med Olav Flaten på Maihaugen og utført slike typer jobber der. Vi har også lagt nytt tak på to-tre gamle hus i Lillehammer sentrum, og vi har lagt nye tak på noen gardsbruk. Men det er dessverre altfor langt mellom oppdragene. Vi trenger mer å gjøre for å kunne drive med opplæring og vedlikeholde kunnskapen, sier Karlsen.

Rugmel og vann kokes til lim.

Han var derfor ikke vond å be da det kom en henvendelse fra Harstad. I et gammelt murhus i sentrum av byen hadde en huseier fått vannskade i taket.

Juten må en tur innom symaskinen før den er klar for taket.

-Vi forsøker som regel å reparere, men i dette tilfellet var skaden for stor, forteller Karlsen, som sendte av gårde malerne Lindis Andersen og Hans Granly med fly. Selv satte han seg i håndverksbilen med en snekker for å rive det gamle taket.

-Det sier seg selv at dette blir en forholdsvis kostbar jobb. Men som oftest er det forsikringssaker, og da skal det settes i stand slik det var før skaden inntraff, sier Karlsen.

Alt klart for strekking.

Etter at det gamle taket var revet, ble det lagt ny jute på undertaket.

Ferdig tak før sparkling og maling.

– Dette var et forholdvis lite tak på 18 kvadratmeter. Men det krever minst tre, helst fire personer for å strekke juten som skal være veldig stram før vi stifter den fast. Så har vi på lim, som består av rugmel og vann. Limet har vi kokt dagen i forveien. Til slutt legger vi på maskinpapir, som sparkles i skjøtene før det males med enten linoljemaling eller emulsjonsmaling. Vi kunne for eksempel brukt moderne lim, men det er ikke noe artig. Når vi gjør slike antikvariske jobber, så gjør vi det selvsagt på rette måten, understreker Karlsen.

Det er en omstendelig jobb som går over mange dager. Til gjengjeld varer taket i lang tid.

-Ja, det kan gjerne vare i hundre år. Men litt maling må det jo ha underveis.

Huseieren i Harstad hadde lett i lang tid for å finne et firma som kunne ta jobben. Nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms under 2. verdenskrig førte til at landsdelen har få gamle hus. Dermed finnes det nesten ikke håndverkere nordpå som kan teknikken.

-Selv i vårt distrikt, som har så mange gamle hus, er det veldig langt mellom jobbene. Derfor fristet det med en tur til Harstad, sier Karlsen, som legger til at svært mange lerretstak gikk «tapt» på 1970- og 80-tallet. Da ble de erstattet med enten huntonitplater eller gips.

Etter hvert som det blir færre og færre som kan teknikken med å legge lerretstak, blir det også litt mer omstendelig å få tak i både jute og maskinpapir.

-I hvert fall når vi snakker norske leverandører. Nå må vi se til Sverige for å få tak i jute. Maskinpapir kunne vi kjøpe fra Ranheim papirfabrikk, men det er det slutt på. Det må vi også kjøpe i Sverige, sier Karlsen.

Foruten håndverkerne på Maihaugen er Karlsen en av få i distriktet som har lang erfaring med lerretstak.
-Vi har blitt leid inn av andre malerfirmaer for å gjøre slike jobber. Det er også veldig artig at lærlingene og arbeiderne våre er interesserte i gamle malingsteknikker. Vi er derfor glade for hver eneste jobb vi får, slik at vi kan klare å holde kunnskapen vedlike, avslutter Karl-Erik Karlsen

- Annonse -